Konsert 5.8.98 på Varangerfestivalen i Vadsø med Rita Eriksen, anmeldt i Finnmarken 7.8.98 (utdrag).
JAZZ - COUNTRY 1-1
Samspilte: Birger Carlsen ledet et samspilt og tett svingende storband. RITA, RITA: Stemmen holdt unna for et 17 mann sterkt band. Ingen liten prestasjon.
Onsdagens kulturkræsj ble overordentlig vellykket.
Bandet på 17 begynte rolig og forsiktig med Ray Nobles "A touch of your lips" med musikalsk leder Birger Carlsens fløyelsmyke trombone på topp. Men den rolige låta tok seg opp og vi fikk en utmerket improvisasjon på tenorsaksofon av Halvard Nyrud.
Samspill, dynamikk og soloprestasjoner er absolutt noe av det Sandvika Storband har greie på.
Konserten spente vidt fra de helt vare balladene som "Smoke gets in your eyes" til "Groove Blues" som virkelig fikk det til å groove i kinosalen. Spesielt imponert ble vi over samspillet i partier der blåserne kom inn med sine kjappe toner etter milelange pauser, aldri hørte vi et pip der det ikke skulle være!
Birger Carlsens fotarbeid på scenen er beundringsverdig og at han ikke rev ned noen mikrofonstativer er et under. Når det er sagt var det tydelig at storbandets medlemmer ikke bare spilte musikk, de levde med musikken.
Så, etter pausen, kastet Rita Eriksen seg inn på scenen med "Bring It on home to me", et jazznummer så godt som noen, som om hun ville demonstrere at stemmen kunne måle seg med storbandets svingende lydvegg. Og det kunne den.
Wille Nelsons "Crazy" var til å få frysninger nedover ryggen av..
Siden lekte de lykkelig sammen, jazzbandet og køntrisangerinnen. Eriksens show-talent kom til syne og ...hun flørtet uhemmet med orkester og solist.
Avslutningslåta var ekte gladjazz. Ekstranummeret med nattradioplageren "The water is wide" endte konserten med Rita Eriksen fullkomment på hjemmebane med storbandet ydmykt i bakgrunnen til å begynne med. Deretter et massivt akkompagnement som nesten truet med å velte den sarte melodien. Men Ritas stemme sto i mot.
Omtale av torgkonsert 6.8.98 - åpning av Vadsødagan.
Og at Sandvika Storband er i en klasse for seg, skal være sikkert, selv etter lang konsert og vellykket nattjazz kvelden og natten før. Men proffer har vel temmelig god trening i å spille både mye og bra. Bra var bare fornavnet på det de leverte fra utescenen på torget.